Avklar strategi for inseminering

Lag en plan for inseminering før beiteslipp. Gå gjennom dyrelista og avklar hvilke kviger som berøres ved beiteslipp. Anse størrelsen (brystmål) og dyretype opp mot tilrådelig inseminering.

Inseminering på beite er fullt mulig med fanghekk, aktivitetsmåler og beiter i nærheten av fjøset, men mange vil helst unngå dette. Dersom fôring i vinterhalvåret ikke intensiveres blir gjerne vårfødte kviger inseminert på for lav vekt før de slippes på beite, alternativt utsettes beiteslipp. Av praktiske grunner velger andre å utsette inseminering til etter innsett om høsten, med den følge at dyra blir eldre når de kalver. Husk da å legge til rette for støttefôring utover sommeren, da svak tilvekst i beiteperioden kan forårsake manglende brunst og ytterligere utsatt inseminering. Det er viktig å sikre høg nok proteintilgang til riktig vekst i disse tilfellene, for å unngå at kvigene blir feite av støttefôringen. I situasjoner med god tilgang på billig fôr eller beiter kan ei noe lengre framfôringstid forsvares.

«Lag en plan for inseminering før beiteslipp»

Klarer lufteområde og beiter

Dyra kan gjerne slippes i et lufteområde rett utenfor fjøset de første dagene. Unngå å slippe ut i kraftig sollys. Vent gjerne til ettermiddag/kveld eller slipp i overskyet vær for at dyra skal roe seg raskere. Mange kviger har aldri vært ute tidligere og trenger litt tid til å bli kjent i nye omgivelser. Gjerdene bør være solide og godt synlige slik at dyra lærer at de har begrenset bevegelsesfrihet. Det er videre lurt at kvigene forstår konsekvensen av å komme borti en strømtråd, og reagerer riktig på dette, før de slippes på et større beiteareal.

Beiteslipp

Kvigene kan slippes på beite når graslengden er 5–10 cm. Det er nok i starten. Dyra er da effektive til å bekjempe ugrasplanter som kommer tidlig, og som de ofte vil gå forbi hvis de slippes på for langt gras. Er det lite mat ute må kvigene få litt grovfôr inne for å dekke næringsbehovet, og dyra får dermed en ønsket naturlig overgangsfôring.

Skill på aldersgrupper

Før beiteslipp bør inseminerte kviger følges opp med en drektighetskontroll

Om gården har tilgang på utmarksbeiter, prioriter beiteressursen til inseminerte kviger. I utmark kan kviger tilbakelegge store avstander, og det kan være en av grunnene til at tilveksten sjelden er høy på denne beitetypen. Derfor er det ekstra viktig at kvigene er store og fine før beiteslipp, gjerne større enn forventet for aldersgruppen.

Prioriter beite på fulldyrka areal eller god innmark til kviger som ennå ikke er inseminert. Vokste kvigene for lite på samme areal i fjor, suppler med kraftfôr eller annen støttefôring når grasveksten avtar. Utslipp av kalv under 6 måneder betraktes som lufting og skal fôres på beite med samme kraftfôrmengde som ved innefôring.

Salt og mineraler

Saltstein bør være tilgjengelig på alle beiter. Som en kvalitetssikring kan også mineraltilskudd suppleres. Noen velger å legge inn mineralbolus før beiteslipp. Et annet alternativ er å tilby mineralslikkestein eller spesialtilpasset mineraltilskudd for appetittfôring på beite. Lav mineral- og vitaminstatus kan føre til problemer med viktige stoffskiftefunksjoner, drektighet, svakfødte kalver og infeksjoner rundt kalving. Mineraldekningen blir generelt lav når kvigene får mindre enn 2 kg kraftfôr daglig.

Snyltebehandling og mineralbolus

Noen utvortes og innvortes parasitter kan ved massiv invasjon gi store helsemessige problemer, mens andre har liten betydning. Den største andelen av snyltere er beiteparasitter, og smitte skjer mens dyra går ute. Storfe utvikler god immunitet mot de fleste av dem første beitesesong, slik at behandling andre sommer vanligvis ikke er nødvendig. Et unntak er lungeormen som det utvikles lite aldersresistens imot.

Medikamentell behandling bør kombineres med forebyggende tiltak – avhengig av tid på beite og alder på dyra. Overbehandling kan føre til at parasittene tåler stadig mer av anvendte medikamenter, og i verste fall utvikler resistens mot aktuelle parasittmidler. Planlegg strategi for snylterbehandlig med praktiserende veterinær.

Ut av syne ut av sinn?

Regelmessig tilsyn og justering av fôrtilgangen i henhold til vekstsesongen og været er en forutsetning for å lykkes, men utfordrende å praktisere. Sjekkpunkter på tilsynsrunden:

• Vurder beitekvalitet og mengde beitegras kontra vrakgras

• Kontroller behovet for flytting eller vedlikehold av gjerder

• Vurder dyras trivsel, hold og pels (glans/lengde)

• Vær i kontakt med dyra, det er viktig å sjekke for sår eller skader

• Etterfyll med salt og mineraltilskudd

• Vurder behovet kraftfôr eller annen støttefôring når grasveksten stagnerer Beiteperioden en nøkkelfaktor for å lykkes med kvigeoppdrettet, da dyras tilvekst på beite har stor innvirkning på insemineringstidspunkt, størrelse og alder ved kalving.

«Planlegg strategi for snylterbehandlig med praktiserende veterinær»